Ingvild Telle

Skype, eller Skapi som meg og Torkjell internt kaller det, gjør avstandsforhold litt morsomere. Han forteller rykende ferske onelinere og jeg tar bilder av dataskjermen som aldri blir bra. Forleden dag hørte vi en hel podcast sammen, og klukket og lo og koste oss som om vi skulle vært i samme rom. Korektomondo, vi hørte Verdt å vite-episoden med Leif Wedøe!

Foto: privat

Upop melder om loafers, og forrige uke fant jeg et par jeg likte ekstra godt. Førti kroner på en lokal bruktsjappe.

Foto: privat

Joda, her konsentrerer vi oss veldig, dere ser det på dobbelthaken som lett trer frem under min vanlige hake. En miljøskade jeg tror alle i Telle-familien er preget av: diverse grimaser ved konsentrasjon.

Kjole med spisse skuldre dra Dunnes.

Foto: privat

Til lykke med Kvinnedagen! Jeg vil benytte denne anledningen til å hylle noen av de kvinnene som har hatt stor betydning i livet mitt og/eller som jeg beundrer.

Cleopatra: Dronning av Egypt i en alder av 17-18 år. Hun snakket 9 forskjellige språk, var en sterk politisk kvinne og allierte Egypt med det Romerske Empiriet.

Rosa Parks: Kvinnen som nektet å reise seg for en hvit person på en busstur 1. desember 1955. Hun har siden den gang vært en viktig talsperson for menneskerettigheter.

Helen Keller: Barnet som etter en livstruende feber ble både blind og døv. I løpet av livet sitt lærte hun seg å snakke flere språk, lese, skrive, spille piano og i 1904 fullførte hun college.

Dr. Sally Ride: Første kvinne i verdensrommet, og yngste person som har gått i bane rundt hele jorden.

Mor Theresa: Nobels Fredsprisvinner som dedikerte hele hennes liv til arbeid for andre.

Aung San Suu Kyi: Nobels Fredspris- og Rafto Prisvinner Aung Sann har brukt hele sitt voksne liv for å oppnå et demokratisk Burma. Ble i 1990, med 59% av stemmene, valgt som Statsminister, men var allerede da dømt til husarrest – noe hun fremdeles sitter i.

Underbara Clara: Kvinnen som har vært med å redefinere min oppfattelse av det å være kvinne, å være feminist, å tørre ytre en mening uten at det går på bekostning av det feminine. Alt for mange kvinner gjør seg selv kjønnsnøytral eller maskulin for å oppnå troverdighet – noe som i mine øyne er helt feil.

Kate Hudson: Jeg bare elsker henne!

Tonje: Min klippe og min beste venninne som jeg aldri, aldri, aldri blir lei av.

Britt Elise: Min søster som har en helt unik gave med barn. Hun er god som dagen er lang og har allerede brukt flere år av livet sitt på å hjelpe andre.

Mamma: Kvinnen som har gjort meg til meg, og som alltid passer på at andre har det bra!

Note: Det er selvsagt mange flere jeg vil nevne, men det har vi ikke tid til i dag

I dag møtte jeg Rita som jeg har blitt kjent med gjennom bloggen. Hun og venninnene har vært på langhelg i Dublin og i dag joinet jeg dem og var turist for en dag. En flott dag. Se bare her:

Jeg møtte dem ved O´connell bridge og vi bevegde oss østover på North Quay. Vi fikk blant annet se Famine Memorial. Det er kanskje de mest utrykksfulle statuene jeg noen sinne har sett.

Solen glitrer dagen lang og lager fine skygger.

Se bare her.

Dublin er kjent for sine mange broer. Denne heter Samuel Beckett Bridge (som i forfatteren) og er tegnet av Santiago Calatrava.

Dess lenger østover man beveger seg på North Quay, dess mer industrielt blir det.

Etter omlag en time var vi iskald og tok taxi til The Bald Barista. En av Dublins beste caféer.

Etterpå gikk vi i butikker, blant annet på Brown Thomas hvor vi kjøpte fargerike franske makroner. Beklageligvis var makroner ikke min greie.

Vi var kjapt innom The International Bar hvor lokale musikere spilte og sang en irsk versjon av “You Got the Love”. Etterpå dro vi til Temple Bar hvor jeg sa mine adjøer før jeg dro på kino og så Alice in Wonderland.

Til min store glede er Gorillaz´ nye album kommet i butikkene. Jeg kjøpte det i dag og kjenner nøyaktig nå ved første høring, en  indre eufori. Dette albumet er så bra, så bra, så bra. Gorillaz innfrir alltid mine forventninger, og selv om de har gått litt bort fra den dystre sounden og over til et mer optimistisk lydlandskap så har de beholdt mystikken, den kriminelle, elekroniske særegenheten som gjør at vi elsker dem. I tilleg introduserer Albarn & co asiatiske og arabiske elementer, mer rap, flere dansbare låter, og for ikke å glemme, gjesteartister som Snoop Dogg, Bobby Womack, Lou Reed og Mos Def, for å nevne noen. Innovativt som alltid, solid work, anbefales på det høyeste!

Eneste minuset er at sangene er ikke vannmerket med informasjon når man legger dem inn i iTunes, det må gjøres manuelt.

Er det noe jeg synes er pent, så er det når lys reflekteres fra speil/vindu og over på noe annet.  I går gikk jeg inn i en smal gate for å ta bilde av et svært glasshus, men siden gaten var så smal så ble alle utsnittene dårlige. Lysrefleksjonene fra glasshuset, derimot, ble fanget i samme sekund som en hest og kjerre kjørte forbi i enden av smauet.

Edit: Serru, Astrid har laget en hel bok om lys hun!

Foto: privat

Natt&Dag har gjort et kjempeflott intervju med Kronprinsesse Mette Marit i deres siste nummer som er ute nå. Jeg er veldig glad for at Natt&Dag valgte å gjøre et intervju hvor gjensidig respekt veide tungt, resultatet ble at hun åpnet seg opp og viste sider av seg selv jeg aldri har sett/lest før.

“Jeg har tatt et viktig valg i mitt liv. Og det er at det er jeg som definerer hvem jeg er, så må jeg leve ut fra det.”

Hele dagen i dag har gått med til å være ute i fineværet. Jeg har vandret i området Marrion, som er nydelig, men som jeg nesten aldri har fått tid til å besøke. I dag var visst dagn. I tillegg har jeg kjøpt to litt store kjøp, en regnjakke som jeg er usikker på om jeg skal beholde, og et 50mm objektiv til kameraet mitt. Aiaaaii!

Foto: privat

Jeg har lovet dere en Dublin-guide, og siden solen skinner aldeles nydelig her i Eire tenkte jeg å dra til byen for å ta bilder, lunsje, nye livet og notere meg tips til guiden. Derfor lurer jeg på om det noen spesielle tips dere vi ha ?

Nå har dere sjansen; ditt ønske er min kommando!

Da jeg var i Oslo i januar bet jeg meg merke i de stripete ullgenserene til S.N.S Herning, som de selger på Henrik Vibskov-butikken. Dere husker jeg kjøpte en gammel Busnell genser på Fretex for en tid tilbake, den er ganske lik i stilen og med knapper langs venstre skulder, ekstra lang i modellen og i beste kvalitetsull. Jeg har brukt den helt sykt mye og den passer virkelig til absolutt alt. Bukse, kjole, skjørt, shorts. You name it. Spesielt fint er det å bruke genser i stedet for jakke en sen sommerkveld, praktisk er det og siden man da kan henge den på ekte snobbevis over skuldrene, eller knyte den rundt livet. Slik som Malin i Saltkråkan.

Denne modellen ble for første gang produsert i Danmark i 1979 og hadde kystfolk og fiskere som målgruppe. Selveste Mr. Herning gjorde praksis ut av teori da han begynte å utforske strikketeknikker som skulle gjøre genserene varmere, han implementerte teknikken i produksjonen og det ble en sikker suksess. Den koster om lag 1200-1600 daler og fås kjøpt hos på den svenske nettbutikken Tres Bien Shop, hos Lot 333 i Bergen og, som nevnt, Henrik Vibskov i Oslo.

Foto: tresbienshop.net

Et gammel bilde jeg gjorde om til negativ og la til ekstra blåfarge og metning. Jeg er fornøyd med linjene og fuglene og intrykket det gir av at det er malt, men jeg får aldri til himmelen helt slik jeg vil.

Foto: privat

Da har jeg omsider rundet første sesong av HBO-serien True Blood, og hva annet kan jeg si enn av jeg digger den! I begynnelsen var jeg en smule skeptisk og kjente at hele vampyr-New Orleans-greien var litt vel merkelig. Helt til jeg fant meg selv i å omfavne alle de karikerte rollene og elske de sprø vendingene serien hele tiden tok. På ett tidspunkt lurte jeg på om regissør David Lynch hadde hatt en finger med i spillet; man kan helt klart trekke paralleller til 90-tallsserien Twin Peaks, med mord og mysterier i en liten landsby, quirky karakterer, fascinasjon av pai, bruken drømmeverden, og vill regi. Ahh, jeg kjenner blodcellene (og plasmaet) danser av glede når jeg tenker på det!

Introen er fantastisk filmet og klippet, og jeg nyter (i motsetning til å spole over) hvert eneste av de 91 sekundene den varer.

Foto: privat

Ville, vakre, tøffe, selvstendige, modige skogsrypen Ronja Røverdatter!

Foto: google.com

Ehm. Kremt. Nå har jeg tre dongerijakker i skapet. Sistemann kommer fra h&m.

New denim jacket. From h&m.

Foto: privat

I kjent Marc Jacobs-stil var også høstsesongen 2010 en mix av plagg stylet på en gjennomtenkt “tilfeldig” måte. Inspirert av russiske dukker, militære uniformer og romantiske elementer. Det hele føles som en behagelig fortsettelse fra forrige høsts villmarkseventyr, bare at Marc denne gangen har tatt steget fra høylandet og mer inn i den urbane storbyen. Stripene er på plass (både vertikale og horisontale), skotskrutene har fått mer av den originale skotske essensen og fokus på komfort og salgbarhet så absolutt til stede.

Foto: style.com

Fotograf Corey Arnold deler året sitt opp i to: på vinteren arbeider han på fiskebåten F/V Rollo i Barentshavet og på sommeren reiser han jorden rundt, deltar på utstillinger (blant annet på Bølgen og Moi), knipser for magasiner og skater rundt i Portlands smale gater. For tiden arbeider han med et livslangt prosjekt hvor han tar bilder under tittelen “Fish-work”, som tar for seg livsstilen til fiskemenn over hele verden. I 2005 mottok han et amerikansk-skandinavisk stipend for å fotografere fiskemenn og hvalfangere i Nord-Norge.

Foto: Corey Arnold

…dere vet jeg liker podcaster. Verdt å vite er ett av NRKs mange radioprogram som jeg jevnlig laster ned. Dette er ikke ment som humor på bekostning av enkeltpersoner, men dere MÅ høre sendingen datert 19. februar 2010, med navnet “vinterfysikk“. Programleder Torkild Jemterud oss med på skitur sammen med Leif Wedøe, en utrolig engasjerende høyskolelektor i fysikk, som også har verdens søteste dialekt. Det skal også nevnes at vi lærer en hel del av podcasten.

22:15: Deer eeeer meeeer vanndamp neede en oppe. Og så er der bare det at naturen, jeg pleier gjerne si at naturen er den fødte sosialist: tåååler ikke forskjeller.

Dere må bare høre.

Kjære Freia.

Jeg synes dere leverer verdens beste sjokolade og verdens beste reklamer. Kvikk Lunsj-reklamen dere gjorde i samarbeid med Den Norske Turistforeningen er etter min mening den beste reklamen i Norsk historie. Der traff dere meg langt ned i mitt svorne friluftshjerte – godt jobbet!

Når alt kommer til alt, så er ikke Kvikk Lunsj en hvilken som helst sjokolade, ei heller er DNT en hvilken som helst turistforening. Det er en sjokolade og en turistforening som har gitt meg gode opplevelser og verdifulle minner. Hadde det ikke vært for den motiverende Kvikk Lunsjen så hadde jeg nok aldri kommet meg opp de bratte bakkene i Stordalens mange skiløyper, eller opp på diverse berg som for en 7-årgammel Ingvild føltes som 1000 meter høye fjell. En grønn Dent eller en kjip kneipskive med leverpostei har liksom aldri hatt den samme effekten. I fremtiden håper jeg dere bruker like mye penger, og like mye omtanke bak reklamene deres.

Så, Freia (og DNT), takk for at dere gjør det mulig!

Hilsen Ingvild Telle

PS: Safe travel!

Foto: freia

…er en stailig blogg med det glimrende slagordet: fuck you is the new thank you! Bør også besøkes denne søndagen!