Ingvild Telle

Jeg dør litt hver gang jeg ser denne leiligheten. Fra Charlie Kaufmans Synecdoche, New York (2008).

Foto: imdb.com

Fin frem pledd, cava, ost, kjeks og hjemmelaget popcorn, for på fredag er det duket for årest utekino på St. Hanshaugen (Oslos beste bydel). Arthaus og Kongene på Haugen-festivalen viser Francois Truffauts På vei mot livet (Les quatre cents coups); En vakker oppvekstskildring fra 50-tallets Paris, og en av filmhistoriens største klassikere! Filmen starter etter at solen har gått ned, dvs noe etter 21:00, men arrangørene anbefaler folk å migrere til haugen i god tid før det. Området åpner klokken 18:00.

Dette blir magisk, og…wait for it…gratis!

Foto: googlet

I disse Tour de France-tider, hva passer vel bedre enn en superpost om den belgisk-kanadisk-franske animasjonsfilmen Les Triplettes de Belleville.

Den kritikerroste og prisbelønte filmen fra 2003 handler om den tykke lille guttungen Champion, som blir adoptert av sin bestemor, Madame Zouza. Tidlig oppdager bestemoren at den lille guttens store lidenskap og lykke ligger i sykling. Champion vokser derfor opp på to hjul og forvandles til en levende sykkelmaskin med ett mål: Tour de France.

Men den franske mafiaen har ligget på lur og har sett seg ut Champions talent. Under en etappe blir han derfor kidnappet og bortført, via sjøveien, til storbyen Belleville. Der blir han en brikke i et sykkelspill for spillegale businessmenn.

Bestemoren og hennes trofaste hund Bruno leter fortvilet etter adoptivsønnen, og på reisen får de hjelp av de tre fantastiske revysangerinner som utgjør tittelen på filmen: Trillingene fra Belleville.

Jeg skal ikke si så mye annet enn at dette er en helstøpt reise gjennom detaljer, animasjon, pantomime og musikk. Se den!

Foto: googlet

For en fin opplevelse, å se Annie Hall tidlig en mandags morgen anbefales på det sterkeste. Nå er jeg kanskje enda mer opprømt over New York-turen om under to måneder.

Og når det kommer til klærene i filmen, så er de tilnærmet lik masse av det mamma hadde da hun var yngre. Jeg kan blant annet nevne en superflott bohemsk kjole og en dongerivest jeg gravde frem, og som nå er blitt med tilbake til Oslo. Hurra!

Foto: googlet

Det er Festspillene i Bergen og i dag fikk jeg ÆREN av å se SELVESTE Philip Glass, hans ensemble pluss BFO fremføre filmmusikken til Godfrey Reggios Koyaanisqatsi.  Koyaanisqatsi er første film ut i Qatsi-trilogien, som er Godfrey Reggio + Philip Glass´ store samarbeid. Godfrey er riktignok hjernen bak (og hvilken hjerne, dette er den smarteste mannen jeg har blitt kjent med i nyere tid), men Mr. Glass skal ha sin del velfortjent kreditt for ENESTÅENDE musikk, som jeg etter kveldens konsert kommer til å legge enda mer merke til. Beklager caps lock, men dere skjønner, denne Qatsi-trilogien sitter dypt i meg, og jeg er overbevist om at det er noe av det VIKTIGSTE som er blitt laget de siste 20 årene.

For å komme litt tilbake til Godfrey Reggio. Jeg beundrer denne mannen så høyt at jeg har lest ALLE intervjuene som er å finne av ham på internett (flere ganger). Haha. Det er noe ved ham og det han lager som er så forklarende, helt uten at det kan forklares med ord. Prinsippet hans er å strippe mediumet “film” for alt det konvensjonelle. Derfor har ikke Qatsi-filmene hverken dialog, handling, rollefigurer, plot, osv. Reggio har gjort bakgrunnen til forgrunnen og satt musikk til det hele. Genialt!

Godfrey er ingen vanlig mann. Som ung amerikansk 14-åring ble han frivillig medlem av en religiøs broderordnen hvor han levde under strenge kristenreligiøse rammer helt til han ble 28 år. Han har ingen utdanning innen film, men klarte likevel å få med seg talentfulle mennesker som Ron Fricke, Graham Berry, Russell Lee Fine og Philip Glass og realiserte blant annet Qatsi-trilogien.

Etter at superregissør Francis Ford Coppola så Koyaanisqatsi under en tidlig visning ble han så imponert at han lånte bort navnet sitt for at filmen skulle få mer omtale og for at flere skulle gå og se den. Det samme gjorde George Lucas.

Nå kan jeg holde på i en evighet å snakke om disse filmene, og spesielt om Godfrey Reggio, men det skal jeg ikke. Å bruke for mange ord til å forklare noe som i utgangspunktet er ordløst blir litt omvendt. Mitt tips blir derfor: Se Qatsi-trilogien: Koyaanisqatsi, Powaqatsi (min favoritt) og Naqoyqatsi. Se i tillegg ekstramaterialet på DVDen, dvs intervju med både Godfrey og Glass.

Utdrag fra et intervju. Legg merke til hvor viktig han mener hverdagen er. Det er jo nettopp det jeg har proklamert hele tiden: Hverdagen er hellig!

RW: I’m struck by your discovery of the importance of the things you do every day. Can you say more about that?

GR: I’ll give you an anecdote. I was in Albuquerque in the early 90s and the Dalai Lama was at the university of New Mexico giving a talk. The place was packed. He’d just finished giving his talk and said he’d take questions. A woman jumped up and asked, “Your Holiness, what is the single most important thing that I could give attention to?” Without even a thought, he answered, “Routine.”

Now I understood that immediately. In my order, the rule, or routine, was the highest order of attention, that is, being attentive to what one did every day—because what we do is what we become. It’s not just what’s in our minds. That’s an illusion. Our minds are a very small part of who we are. Although we consider our brain our largest organ, it’s vastly humiliated when compared to our behavior.

RW: The attentiveness, that’s the thing, right? Because my routine is usually just a place for daydreaming.

GR: Exactly. In Sanskrit there’s a word ekagrata, which means one-pointedness. Let’s give it a free form translation. It means the ability to focus on something. That ability to focus unrelentingly is what gives one the ability to walk on water, move mountains and do things that are beyond our wildest imagination. But that’s not something we learn. It’s something we have to struggle to acquire. We’re going to have to go upstream to do that. In my case, I look at it as commitment. Once you commit yourself, everything changes; everything comes to you. There’s that great quote attributed to Goethe: “Whatever you can do, or think you can do, do it!” Boldness has genius in it. We’re capable, literally, of extraordinary things, being very ordinary people.

Han har kanskje ikke oppfunnet hjulet, men faen som han ruller!

Den japanske filmmakeren Hayao Miyazaki er kanskje mest kjent for oss i vesten som skaperen av den bedårende animasjonsfilmen Min nabo Totoro fra 1988, som ble relansert av Disney i 2006. Det jeg finner spennende med Miyazaki er hans feministiske fremstilling av de kvinnelige karakterene. Sterke, stødige kvinner og unge jenter med tål og mot er en nødvendig fremstilling i en verdensdel hvor pikebarn i generasjoner har vært lite ønsket. Når det kommer til fantasi og animasjon er Miyazaki på et langt høyere nivå en mye av det vi i vesten ellers blir eksponert for, og han ble i 2005 utnevnt som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer, og i 2006 stemt frem av Time Magazine som den mest innflytelsesrike asiateren de siste 60 årene.

Ønsker du å utvide din popkulturelle horisont, kanskje til og med få en bredere forståelse av asiatisk kultur, så bør du starte med Hayao Miyazaki.

Min nabo Totoro (1988)

Howl´s Moving Castle (2004)

…der er alt heilt anderledes og mykje større.

Foto: googlet

David Bowies sønn, Duncan Jones også kjent som Zowie Bowie debuterte som regissør med 2009 sci-fi-thrilleren Moon. En film som til nå har høstet stor kritikk og i fjor vant prisen for beste britiske uavhengige film under British Independent Film Awards. Jones/Bowie fikk også BIFAs Douglas Hickox Awarden, en pris som hvert år går til en debuterende regissør.

I fare for å røpe viktige poeng så skal jeg ikke si noe annet om filmen enn at du virkelig bør se den. Personlig satt jeg igjen med en hel rekke tanker og følelser jeg måtte prosessere etter å ha sett den!

Husk popcorn!

Foto: privat

Jeg har et elsk-elsk-forhold til filmkjekkasen Steve Buscemi, en av Hollywoods kuleste og mest karakteristiske skuespillere.

Ghost World (2001)

Delerious (2006)

Coffee and Cigarettes (2003)

Parting Glances (1986)

John Rabe (2009)

Saint John of Las Vegas (2009)

John Rabe, igjen.

Paris, je t´aime ( 2006)

The Big Lebowski (1998)

Denne videoen fra Nasa er ikke bare utrolig interessant, den er og veldig bra laget. Legg merke til fontene de har brukt, de grafiske bildene, bildevinklene og klippingen. Jeg skal ikke skryte på meg noen teoretisk kunskap om tv-produksjon, men min personlige erfaring forteller meg at amerikansk TV på 70-tallet var langt mer behagelig å bruke tid på enn det er i dag.

Legg også merke til de fantastiske modellene som er bygget. Er det rart jeg liker science-fiction og astronomi?

Da har jeg omsider rundet første sesong av HBO-serien True Blood, og hva annet kan jeg si enn av jeg digger den! I begynnelsen var jeg en smule skeptisk og kjente at hele vampyr-New Orleans-greien var litt vel merkelig. Helt til jeg fant meg selv i å omfavne alle de karikerte rollene og elske de sprø vendingene serien hele tiden tok. På ett tidspunkt lurte jeg på om regissør David Lynch hadde hatt en finger med i spillet; man kan helt klart trekke paralleller til 90-tallsserien Twin Peaks, med mord og mysterier i en liten landsby, quirky karakterer, fascinasjon av pai, bruken drømmeverden, og vill regi. Ahh, jeg kjenner blodcellene (og plasmaet) danser av glede når jeg tenker på det!

Introen er fantastisk filmet og klippet, og jeg nyter (i motsetning til å spole over) hvert eneste av de 91 sekundene den varer.

Foto: privat

Fine, livsglade, sterke Pippi Langstrømpe!

Foto: googlet

…gjør det vi alle, på ett eller annet tidspunkt, har hatt lyst å gjøre! Omg. Lol. Jeg. Knekker. Sammen!

Nå går jeg snart hjem fra skolen med sesong én av The Wire i vesken. Ja ja ja, jeg vet jeg er uendelig sent ute, men nå er det altså min tur for å bli hektet på amerikansk gjeng- og undergrunnskriminalitet. Ellers så har jeg både Mad Men, True Blood og sesong 4 av Dexter å se frem til. Det er sånn sett ganske produktivt å ikke ha TV.

What I´ll be spending my time on the following weeks.

Foto: ?, via yayeveryday.com

Kjærlighet er ikke alltid like lett. Likevel klarer Roy Andersson å gjøre det så ufattelig vakkert i hans 2007-film Du Levande. Hele filmen, inkludert denne togscenen er filmet i studio. Hustoget, togstasjonen og naturen er håndlaget. Ikke rart det tok tre år å produsere filmen! Underbart!

- Igår hadde jag en dröm. Jag drömde att jag gifte mig. Med Micke Larsson. Det er han som spelar gitarr och sjunger i Black Devils. Det var så fint. Så himla fint. Underbart! Fantastisk!

Ellen von Unwerth knipser Kirsten Dunst m.fl i anledning Erin Fetherston høst/vinter 2006-kolleksjon. Se også youtube-videoen nederst. Vakkert.

Foto: Ellen von Unwerth

Forrige uke snublet jeg over denne herlige 80-tallsfilmen med purunge Demi Moore og John Cusack i hovedrollene. Handlingen er satt til øyen Nantucket, Massachusetts, hvor Hoops McCann (Cusack) tilbringer sommeren sammen med hans gode venn George Calamari (Joel Murray). På veien møter han den unge bohemske rockeren Cassandra Eldrige (Moore) som besøker øyen for å begrave hennes nylig avdøde bestefar. Dette er en film hvor det ikke er tvil om hvem som er skurken, baben, den rebelske, den gode osv. Perfekt søndagsunderholdning med andre ord. I tillegg byr den på mange fine kostymer.

One Crazy Summer starring Demi Moore and John Cusack. A fabulous film with the suitable tagline:  “They’re out of school, out on Nantucket, and out of their minds. With this crowd, anything can happen!”

Foto: nettet

Tre-fire år for sent, men har du ikke sett dokumentaren Marc Jacobs & Louis Vuitton (2007), som handler om nettopp, Marc Jacobs & Louis Vuitton, så bør du ta deg friheten til nettopp det! Den stod for årets første gladlatter for min del, samtidig som det er utrolig spennende å få være med inn i designerverdens hellige gral….samtidig som at du får servert sarkasme på sølvfat i form av kritisk vinkling. I love it!

Tina Aumont. Amerikansk skuespiller med franske og dominikanske røtter. Hun har jobbet mye med italienske regissører og spilt i over 50 spillefilmer. En sann skjønnhet med store øyne, tykt brunt hår, kurvet kropp og flott stil!!

Foto: google