Ingvild Telle

• Rullegardin
• Persienne

Jeg fikk denne kommentaren fra Marie og hun treffer spikeren rett på hodet:

Må bare si at jeg har lest bloggen din lenge, og kommer til å fortsette med det. Fin blogg! Men å kommentere er jeg ferdig med. Du svarer jo aldri på kommentarer fra leserene dine.

Beklager at jeg har vært utrolig, ufattelig dårlig å svare på kommentarer. Virkelig. Jeg skal skjerpe meg masse! Forklaringen er rett og slett at jeg har hatt veldig dårlig internett siden januar, og at når jeg først har hatt internett og kommet meg inn på bloggen så har jeg prioritert å legge ut poster. I tillegg blir jeg konstant logget av Wordpress pga av en oppdatering jeg gjorde for en tid tilbake. Å skrive denne bloggposten tok meg tre forsøk fordi jeg måtte logge inn tre ganger.

Det er en superkjedelig forklaring, og egentlig en ganske dårlig en, men som sagt, jeg skal skjerpe meg Takk for kommentar Marie, jeg er helt enig med deg!

Daglige beskjeder jeg får:

Tagging, skriblerier, i det offentlige rom er ikke alltid like lukrativt, og mens NCC “truer” med å voksbelegge betongveggene i Bergen så oppfordrer jeg til å se på “the big picture”. Tagging er ikke et nytt fenomen, langt i fra, det stammer helt tilbake til steinalderen. Tagging speiler også samfunnets tilstand, både politisk og kulturelt. Ta for eksempel Belfast i Nord Irland, hvor det har vært politiske uroligheter over lengre tider, og hvor husveggene har blitt brukt som kanvas for å ytre meninger. Ja, jeg vet, tagging og graffiti har store forskjeller seg i mellom, men de grener fra samme subkultur og ytrer ofte samme budskap. Er virkelig kriminalisering det beste middelet for å håndtere ungdom som tagger, eller bør kommunen åpne opp for dialog? En ting er sikkert: det kommer aldri til å forsvinne. Les forresten kommentarene i artikkelen også, det er ganske interessant noen av synspunktene som kommer frem.

Bilde under er av en vegg jeg går forbi når jeg går til skolen. Den er et resultat av lag-på-lag maling for å dekke over skriblerier.

Foto: privat

Min bestemor pleide alltid å kjøpe bringebærdrops til meg da hun levde. Heldigvis smaker de nøyaktig det samme den dag i dag, og hver gang jeg putter en av de syrlig, friske dropsene på tungen blir jeg tatt med tilbake til “gamledager”. Tonje kjøpte med to pakker til meg da hun kom på besøk og jeg har latt noen av de irske i klassen min smake på dem. Selv om de likte dropsene kjempegodt var det kanskje morsomst å lære det norske ordet bringebær:

- Bringebær. What is that? Bringebær.

- That is the Norwegian word for raspberry.

- Ah. Bringebær….bringebær….bringebær.

Foto: privat

Jeg må fortelle dere om en utrolig gøy opplevelse jeg og mine besøkende fra Norge hadde forrige uke. Etter St. Patricksday dro vi tilbake til hotellrommet for litt efterfest, og det som skulle bli en brutal vekking av en av gutta utartet seg til å bli tidenes morsomste putekrig. Saftige hotellputer fløy veggimellom og støynivået var til å få tinitus av. Herregud som vi lo, spesielt da jeg fikk et dundrende puteslag midt i planeten, og beina fløy under meg. Vi knakk sammen og lo så tårene trillet. Jeg spør meg selv, hvorfor i alle dager sluttet vi å ha putekrig?

I USA lar de voksen barneglede få utløp i offentlig organiserte putekriger i blant annet San Fransisco og New York. Det må vi få til i Norge og!

Foto: google

Statistikk er noe jeg virkelig liker. Det gir meg en sannhet som jeg synes er spennende å forholde meg til, samtidig som at det ofte kan fortelle meg noe om meg selv og andre. Min bloggstatistikk forteller meg en hel del om dere som lesere. Kanskje ikke så veldig personlige ting, som kjønn, egenskaper og allsidighet, men kanskje mest om rutiner og vaner, noe som for meg i grunnen er ganske underholdende. Per i dag har jeg mellom 700-1000 besøkende hver dag og dere utgjør omlag daglige 20 000 – 30 000 hits. Dette vet jeg om deg:

Du bruker enten operativsystemene Windows NT, Wintows XP eller Mac OS X. Hele 23 % bruker Mac, og det forteller meg at jeg har et høyt antall lesere som tilhører den kreative delen av befolkningen.

Du bruker aller helst Firefox når du surfer. Kanskje ikke så veldig overraskende dette i seg selv.

Du er norsk eller kinesisk. Man skulle kanskje tro at andre skandinaviske land kom høyere opp på listen, men her er det altså kinesiske lesere som topper nest høyest.

65% av dere ankommer siden via private bokmerker, noe som betyr at jeg har et høyt antall trofaste lesere som bevisst trykker seg inn på bloggen. Dette gjør meg ganske glad. Nest etter kommer Blogglovin.

Over halvparten av dere gjør minst 1 trykk når dere først har kommer inn på bloggen min. Jeg antar derfor at de fleste både leser bloggpostene óg kommentarene ved hver ny post.

Tidsbruken på bloggen er interessant, der er det tre tidslengder som stiller jevnt: 1 minutt, 6 minutt og 15 minutt. Både 6 og 15 minutt anser jeg som lang besøkstid for en blogg, og kjenner at jeg blir litt glad over dette også.

Du besøker nesten alltid bloggen på en tirsdag, og foretrekker å bruke internett klokken 20:00 på kvelden.

Kjenner du deg igjen?

Hver søndag er det små bokmarkeder rundt om i byen. Det gir en utrolig harmonisk følelse over en ellers litt deprimerende emo-søndag. Etter en uke med utelukkende “show og spas” skrur jeg derfor på mitt intellektuelle jeg, legger lommelerken til sides, og stuper ut i internettens verden. Helt ærlig, jeg når jeg er borte fra internett over noen dager/uker så får jeg litt angst over hvor mye jeg må “ta igjen”. Det er så overveldende!

Gamle bokomslag er prime!

Foto: privat

Jeg nevnte tidligere at jeg fra og med 2010 har valgt å halvere mitt personlige inntak av kjøtt. Jeg har også tatt beslutningen at maten jeg kjøper i 90% av tilfellene skal være dyrket og produsert i det landet (og helst område) jeg befinner meg i. Her er grunnen:

Utdrag fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale “Melk og skog”,  16. februar 2009.

Verdens befolkning vokser raskt. Innen 2050 kan vi være ni milliarder. Da må den globale matproduksjonen fordobles.

Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat.

Vi (i Norge) må ikke produsere denne maten selv. I en tenkt auksjon om verdens matressurser vil nordmenn fortsatt kunne by høyest. Det er derfor nok av dem som mener at vi kan overlate matproduksjon til andre. Men jeg tror at de som står for slike holdinger blir færre etter hvert som folk tar innover seg den usikre, ustabile tida vi lever i. For Norges befolknings- og forbruksvekst blir liten i forhold til det globale bildet.

Produksjons- og fordelingsutfordringene i et scenario med en slik befolkningsvekst er enorme, og de blir forsterket av klimaendringene. Vår matforsyning kan ikke sikres på bekostning av de mindre kjøpekraftige deler av verdens befolkning. Derfor er det vår moralske plikt å være en del av løsningen, ikke forsterke problemene.

Norge har altså både en plikt og en rett til å produsere mat til egen befolkning.

Samtidig er en global klimaløsning avhengig av at vi klarer å løse utfordringene knyttet til behovet økt for matproduksjon. Hvis vi ikke klarer å løse den ene saken, vil vi heller ikke lykkes med den andre. Klimadebatten, fram til i dag, har i altfor liten grad fokusert på de utfordringer og muligheter som finnes i landbruket. Det har vi ikke råd til å fortsette med.

Leonardo da Vinci begynte omkring 1489 med en serie anatomiske tegninger. Nøyaktigheten i disse overgikk alle tidligere kjente forsøk på å beskrive menneskekroppen. Fram til 1515 foretok han omkring 30 disseksjoner av menneskekropper. Han laget rundt 750 anatomiske tegninger, og de kan tyde på at han var på nippet til å forstå hvordan blodets kretsløp fungerte. – Harald Åstorp, forskning.no

Foto av tegningene hentet fra google

Siggens post om gavelapper fikk meg til å tenke på kontorrekvisitaet hullemaskinen. Da jeg var liten var det alltid en suksess å låne pappas hullemaskin og sitte på gulvet og klippe hull. Jeg husker den lille kneppelyden som kom da knivene skjærte gjennom arket. Oh, små gleder. Resultatet var alltid like vellykket, små perfekte rundinger i forskjellige farger som man kunne kaste opp i luften som konfetti -om ikke så populært blant foreldre som måtte frem med sinnastemmen og støvsugeren.

Visste du forresten at hullene i en standard internasjonal to-hulls hullemaskin har en diameter på 6±0,5 mm som er plassert 80±0,5 mm fra hverandre og er situert 12±1 mm fra arkets kant?

Foto: google

Natt&Dag har gjort et kjempeflott intervju med Kronprinsesse Mette Marit i deres siste nummer som er ute nå. Jeg er veldig glad for at Natt&Dag valgte å gjøre et intervju hvor gjensidig respekt veide tungt, resultatet ble at hun åpnet seg opp og viste sider av seg selv jeg aldri har sett/lest før.

“Jeg har tatt et viktig valg i mitt liv. Og det er at det er jeg som definerer hvem jeg er, så må jeg leve ut fra det.”

Jeg har lovet dere en Dublin-guide, og siden solen skinner aldeles nydelig her i Eire tenkte jeg å dra til byen for å ta bilder, lunsje, nye livet og notere meg tips til guiden. Derfor lurer jeg på om det noen spesielle tips dere vi ha ?

Nå har dere sjansen; ditt ønske er min kommando!

Ville, vakre, tøffe, selvstendige, modige skogsrypen Ronja Røverdatter!

Foto: google.com

Dere ser jeg har fått ny plugin….og den vil ikke samarbeide med meg! Heng med så skal nok resultatet bli fint!

Edit: Se der ja, da fikk jeg det omsider som jeg ville. Pluginen jeg bruker heter I like this, og er laget av Benoît ‘LeBen’ Burgener. Jeg har selv stylet den.

Jeg ble utfordret av Linda, bak interiørbloggen norsk stil, til å fortelle syv sannheter om meg selv.

1. 1. Jeg diskuterer og resonnerer hele tiden med meg selv (både høyt og lavt) og tilhører derfor kategorien mennesker som må si ting høyt for å skjønne hva de selv mener.
2. 2. 2010 er året hvor jeg har begynt å spise halvparten så mye kjøtt som jeg har gjort ellers, og når jeg først kjøper kjøtt så passer jeg på at det er fra det landet jeg er i.
3. 3. Min første forelskelse var Petter i lørdagsserien Borgen Skole. Jeg var fire år (!) og tenkte masse på han!
4. 4. Mine to høyeste ønsker er å bli mor og å få jobb i NRK.
5. 5. Jeg og Torkjell sier fyttikatta sikkert 50 ganger om dagen når vi er med hverandre. Helst i sett, slik som: fyttikatta fyttikatta fyttikatta fyyyyt fyyyyt!
6. 6. Jeg ELSKER vanilla coke! ELSKER!
7. 7. Jeg har synestesi, som betyr at jeg kobler forskjellige sanser med opplevelser.

Stafettpinnen sendes videre til: Karoline: Gi meg et luftslott, Elisabeth: elisa petch & Katrine: Katrines tanker

Etter en samtale med min kjære Tonje ble jeg informert om at vinteren tviholder på både Bergen og Oslo. Da skal jeg gi dere en god tanke: se for seg en morgen du våkner. Utenfor skinner solen og du ser at nede på bakken så er asfalten helt tørr. Du bestemmer deg derfor for å ta på deg småskoene dine, og når du står på trappen utenfor og puster inn den friske luften så får du dejavu fra da du var liten. Dejavu fordi denne følelsen var den nøyaktig samme følelsen du fikk i det du skjønte at vinteren bikket over til vår. Da du var liten betydde dette at du endelig kunne leke “my little pony” ute, og at du endelig kunne henge den skitne vinterjakken i skapet. Nå som du har blitt stor betyr denne friske følelsen at tiden for farger, langsome spaserturer og kaffelatte ved utebordene på caféen, nærmer seg.

Det er fremdeles februar, men husk at februar bare en en minimåned og at etterfølgeren, mars, er måneden for påskeliljer, krokus og snøklokker. Og vips, før du vet ordet av det så er hestehoven her og.

Foto fra Java på St. Hanshaugen i Oslo. Den dagen møtte jeg Caroline og vi spaserte rundt og snakket om fremtiden.

Jeg er i gang med å skrive en oppgave om identitet og media, noe jeg finner uhyre spennende. Vinklingen på oppgaven er litt usikker, men nå som jeg er i research-fasen suger jeg til meg alt av informasjon og inspirasjon. Jeg kom over dette sitatet, og jeg føler at det summerer opp en del av min mening om en blogg.

“Blogging er ikke et medium hvor du fort tjener gode penger, tvert i mot. Det er en invistering, hvor man møter en rekke mennesker og oppnår gode kontakter – som kan lede til arbeid.” – Lisa Williams, via The Boston Globe.

Les hele artikkelen her.

Love is the harmony.
Desire is the key.
Love is the melody.
Now sing it with me

- I går sa pappa til mamma: Jeg elsker deg. Han sa det så jeg og broren min hørte det. Tror du han mente det? Birgitta(10)

- Jeg er sikker på at han mente det. Og han sa det høyt fordi han ville at du og broren din skulle høre det og huske det og aldri tvile på det.

Hilsen Simon

————————————————————————————————————————————————————
- Kjære Simon! Jeg er så glad i mamma. Men jeg tror ikke hun vet det. Hva skal jeg gjøre med det? Silje (7)

- Si det! Så enkelt er det.

Hilsen Simon

————————————————————————————————————————————————————

Kjære Simon, livet er herlig. For ikke så lenge siden fikk jeg en kjæreste. Akkurat det jeg har ønsket meg lenge. Vi var på en hytte sammen med klassen. Jeg spørte henne, og vi var sammen hele tiden, og om kvelden ga hun meg til og med en klem. Problemet er det at vi snakker lite sammen lenger. Jeg tror ikke at hun vil slå opp, for i går spørte hun om vi skulle sykle sammen. Kan du ikke si meg hva jeg skal gjøre? Jeg har nemlig ikke vært sammen med noen før. M. (11), Oslo

Siden hun vil være kjæresten din, så liker hun deg akkurat slik du er. Derfor skal du prøve å være så grei og naturlig som du kan, selv om det ikke er så lett når vi er forelsket. Hvis du har lyst til å være sammen med henne en dag, så si det til henne. Og bli ikke sur hvis hun har noe annet hun må gjøre. Spør om dere kan møtes en annen dag. Vis henne de beste sidene i deg og snakk om ting du er interessert i, så går det bra! Men husk at gutter og jenter ofte interesserer seg for ulike ting. Når hun vil snakke om sitt, så hør skikkelig etter. Alle liker folk som kan kunsten å lytte til det vi har å si. Dessuten er det spennende for oss gutter å høre hva jenter mener om ting. Det er mye å lære av det. Og det at jenter og gutter er forskjellige, er jo nettopp det som er spennende, og det er en av grunnene til at vi blir forelsket, tror jeg.

Hilsen Simon

- Fra PåSkråss, via Gi meg et luftslott

Langt, langt, langt nede i dypet svever det millioner av helt uoppdagede arter. Per i dag regner forskere med at kun omlag 5% av dem er oppdaget.

Only about 5 % of the life in the great oceans have been discovered.

Foto: National Geographic + googlet