Ikon: David Bowie
Jeg ønsker fremover både å utvide min egen og deres horisont hva klassiske og uklassiske ikoner gjelder. Først ut i denne serien er en av mine personlige favoritter: David Bowie. Jeg har ved flere anledninger blogget om musikken hans; den litt skranglete deilige britiske poprocken som så harmonisk matcher hans like skranglete, britiske, vampyrlignende utseende. Han er vakker på et karismatisk, atypisk vis: med merkelige øyner, feminine linjer og karakteriskisk nese.
Født i London i 1947 er David Rupert Jones, som han egentlig heter, en av popkulturens fremste artister. Han har 24 utgivelser på samvittigheten og har i tillegg også utmerket seg som skuespiller, som video- og billedkunstner og som skribent. I hans yngre dager redefinerte han betydningen av hva en rockekonsert var, og var i sin prime time som Ziggy Stardust sterk influert av sjangre som kabaret og musikal, og av teaterfornyeren Brecht (takk, drama & teaterkommunikasjon).
Hans første hit var Space Oddity, som dels var inspirert av månelandingen og av Stanley Kubricks fantastiske 2001: En romodyssé. Og albumet Diamond Dogs, fra 1974, er basert på George Orwells fremtidsroman 1984. Sent i 1970 flyttet han og hans gode venn Iggy Pop til Vest Berlin for å fornye seg selv og musikken. Fra denne perioden gav han ut tre album som i ettertid er kjent som Berlin-trillogien. Inspirert av Kraftwerk og Neu!. Ja, her hagler det både popkulturelle og litterære refferanser.
80-tallet tilbragte han på den aldri så hippe London-klubben Blitz og var med på å definere New Romantics-bølgen. Før han sakte med sikkert skled over i 90-tallet hvor han (fortsatte å) utforsket alternativ rock og elektronika.
Hans siste album, Reality, ble sluppet i 2003 og inneholder en av mine favorittsanger: New Killer Star. Du hører den nederst i posten. Fabelaktig liveversjon hvor du i tillegg får sett hans like fabelaktige kvinnelige bandmedlemmer!


















January 25th, 2010 at 15:28
Labyrinth fra 1986
den må du se.
January 25th, 2010 at 23:50
Oh, det skal jeg
January 30th, 2010 at 00:44
Jeg elsker sånn ca ALT Bowie ga ut i perioden 1970-77. For en mann!